Storbritannia har et stort så vel som massivt urapportert problem. I sentrum av det er millioner av unge voksne som sliter med å betale for å ta leksjoner i tillegg til å kjøpe biler, bare for å bli belastet store summer for å forsikre dem.
“Uansett,” sier våre politiske ledere selvtilfreds. De forventer at barn skal bruke sykler – den farligste modus for overføring når det gjelder dødsfall så vel som skader per kilometer. Alternativt er det en ujevn buss “service” som tapper eller dør på Extreme Times (Nights/Weekends) unger som ønsker å glede seg over et sosialt liv. Eller det er tog som ender opp med å være uoverkommelig kostbar for folk å bruke-spesielt de i ganske lavtlønte aller første jobber, med trainee-gjeld rundt halsen samt høye husleier å betale.
Annonsering – Artikkel fortsetter nedenfor
• Uber mister London -lisensen – Siste oppdateringer
Politikere snakker om sosial mobilitet, så vel som sjanse, men likevel i påvirkning, røver unge voksne av slike ting ved å gjøre det uoverkommelig for dem å få en fot på kjøretøystigen. I motsetning til offentlig transport, opererer disse personlige mobilitetsmaskinene 24/7 i alle vondt. De lar eiere eller enkeltpersoner komme til arbeid eller utdanning, å dra til familie, tilfredsstille nye mennesker, oppleve nye ting. I det siste har de som ikke kunne betale for å kjøpe, så vel som å kjøre kjøretøyer av seg selv, oppdaget en billig metode for å reise til de som tilhører andre.